Vestfoldsaken, gjorde politiet nok?
Den siste tiden har TV 2 satt fokus på en overgrepssak fra Vestfold hvor to små gutter skal ha vært utsatt for gjentatte grove voldtekter og tortur.
Fire voksne menn har vært mistenkt eller siktet for å ha misbrukt guttene, og saken har vært etterforsket av Vestfold politidistrikt i rundt to år, uten at de klarte å finne den eller de som har misbrukt guttene.
For heller ikke politiet er i tvil om at guttene har vært utsatt for seksuelle overgrep.
"Faktanotat" fra Vestfold politidistrikt
-Det er ikke mangel på prioritering eller ressursser som har vært avgjørende for at man ikke har klart å fremskaffe tilstrekkelig bevis i denne saken, skriver Vestfold poltidistrikt på sin egen hjemmeside.
De har etter TV 2s kritiske søkelys på politiets manglende etterforskning, gjentatte ganger hatt behov for å komme med det de kaller fakta i saken. Det må understrekes at Vestfold politidistrikt ikke har kommet med noen form for klage på TV 2s fremstilling av saken.
Henlagt på bevisets stilling
Saken ble i sommer endelig henlagt av riksadvokaten, etter at politiet selv hadde henlagt den, uten å ha myndighet til det. Om dette skriver riksadvokaten:
- Politiet har selv henlagt saken etter bevisets stilling og i underretning av 22. april d.å. til de fire siktede angitt at "forholdets art" er "seksuell omgang med barn u/10 år (§ 195).
Politiet i Vestfold har tydeligvis ikke vært helt på det rene med at de selv ikke har anledning til å henlegge en sak med 21 år strafferamme, slik denne saken har.
- Riksadvokaten har kommet til at de riktigste må være å se det slik at det foreligger en siktelse for overtredelse av straffeloven § 195 annet ledd bokstav c, skriver riksadvokaten i sin påtegning.
- Påtalekompetansen hører da under riksadvokaten, jf. straffeprosesslovern § 65.
Det faktum at Vestfold politidistrikt selv henla saken, hopper de elegant over i sitt faktanotat.
Brøt fristen for dommeravhør
Vi har også i våre reportasjer påpekt at dommeravhør ikke ble foretatt innenfor fristen. Da barnevernet anmeldte saken i mai 2007, var det med mistanke om seksuelle overgrep.
Guttene hadde begge i fosterhjem utvist en svært seksualisert atferd, de hadde et handlingsmønster barn på den alderen sjelden har, hvis de ikke har vært utsatt for overgrep. Noe de fleste som har kjennskap til overgrepsutsatt barn vil kunne skrive under på.
Med tanke på barnas alder, de var fremdeles under 10 år, kunne man allerede på det tidspunkt ha behandlet saken som en sak med mulig strafferamme på 21 år, altså gitt den høyeste prioritet. I stedet brøt politiet i Vestfold fristen for dommeravhør av guttene med fire uker.
- Etter politiets vurdering var denne fristen ikke av vesentlig betydning, skriver de i sitt faktanotat.
Til sammenligning kan man i forbifarten nevne at da en idrettsleder i vinter var siktet for overgrep mot rundt 30 gutter i Kristiansand, klarte Agder politidistrikt og Kristiansand tingrett å gjennomføre dommeravhør med samtlige i løpet av tre uker. Vinterferie iberegnet.
- Fortalte ikke om seksuelle overgrep
Videre i faktanotat beskriver Vestfold politidistrikt at guttene ikke fortalte om seksuelle overgrep i det første dommeravhøret som ble gjort sommeren 2007. Det stemmer med TV 2s opplysninger i saken, men da den yngste gutten ble spurt av avhører om det var noe mer han ikke hadde fortalt, bekreftet han det. På spørsmål om han kunne tenke seg å fortelle mer siden, bekreftet han det også.
Om dette sier faktanotatet ingenting.
Tok ikke signalene
I stedet for å å ta disse signalene på alvor, ved å kalle gutten inn til nytt avhør ganske raskt, valgte Vestfold politidistrikt å overse hva gutten hadde antydet i de første avhøret.
- I følge retningslinjene for dommeravhør av barn skal det, av hensyn til barna, ikke gjennomføres mer en ett dommeravhør, skriver Vestfold politidistrikt i sitt faktanotat.
- Dette er utdaterte holdninger, og det praktiseres ikke lenger slik, forteller en erfaren overgrepsetterforsker på spørsmål fra TV 2.
- All moderne forskning viser at barn har godt av å fortelle om hva de har opplevd til mennesker som er utdannet til å ta dommeravhør.
- Signalene den yngste gutten gir i det første dommeravhøret er så tydelige, at han selvfølgelig burde vært inne til nytt avhør etter kort tid, sier etterforskeren.
Skrev selv brev til politiet
I mars 2008, etter å ha ventet lenge på å bli innkalt til nytt avhør, skrev den yngste gutten selv et brev til politiet, hvor han bad om å få lov til å snakke med dem igjen. Han hadde mer på hjertet.
- Det er også klare retningslinjer for at slike dommeravhør bare kan gjennomføres hvis barnet ønsker å bidra til en slik samtale, siterer politiet retningslinjene for dommeravhør i sitt faktanotat.
Guttens brev til politet er ikke nevnt.
Først i mai 2008 kom gutten i nytt dommeravhør, to måneder etter han hadde skrevet brevet, og nesten ett år etter at han hadde sagt til politiet at han hadde mer å fortelle.
Det var i dette dommeravhøret gutten fortalte om voldtekt og tortur.
Persongalleri av kriminelle
Gutten hadde pekt ut huset der overgrepene skal ha skjedd, og forklart i detalj om baderommet hvor han og broren ble voldtatt.
Huset var kjent for politiet, det skal ha vært tilholdsted for "et persongalleri av personer med kriminell bakgrunn", som de skriver i faktanotatet.
- men ingen har tidligere vært mistenkt for seksuelle overgrep.
TV 2 har undersøkt deler av "persongalleriet", og de fire mennene som senere ble mistenkt i saken var godt kjent for politiet.
Narkotika, grov vold, trusler med kniv, familievold, heleri, tyveri for å nevne noe. Tilsammen snakker vi om flere hundre forhold.
Avhør av de mistenkte
Politiet understreker i sitt faktanotat hvor vanskelig det var å få kartlagt miljøet i huset der overgrepene skal ha skjedd. Derfor lot de gutten peke ut mulig gjerningsmann i fotokonfrontasjon. Han pekte der ut fire menn, hvorav en som "den slemmeste."
I et dommeravhør i desember 2008, pekte han nok en gang ut de samme mennene, og fastholdt hvem som var "den slemmeste."
Ingen av de fire ble pågrepet av politiet, til tross for at de nå var mistenkt i en sak med 21 års strafferamme.
I stedet ble de kalt inn til avhør, "den slemmeste" møtte opp i avhør først fire måneder senere.
- At de mistenkte ikke ble pågrepet samtidig, for at de ikke skal kunne samordne sine forklaringer, er underlig, sier tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen.
- Det vanlige her, i en så alvorlig straffesak, ville jo være å drive taktiske avhør. Det vil si at man kunne kjøre de mistenktes forklaringer opp mot hverandre.
Varetektsfengslet ikke
Politiet i Vestfold har hele tiden hevdet at det ikke var grunnlag for varetektsfengsling i saken.
De mener det ikke var fare for bevisforspillelse, eller at det forelå noen form for gjentakelsesfare.
Interessant nok, i 2006 fikk Vestfold politidistrikt medhold i tingretten for fire ukers varetektsfengsling av en av mennene. Den gangen var han siktet for å ha oppbevart en stjålet moped, for å ha kjørt i beruset tilstand, for tyveri og for å ha oppbevart og solgt narkotika.
- Retten finner at vilkårene for varetektsfengsling er tilstede, idet fengsling antas påkrevd for å hindre at siktede begår en ny straffbar handling, skiver den aktuelle tingretten i sin kjennelse fra 2006.
Beslag?
Politiet foretok ikke ransaking eller beslag i hverken mobiltelefoner eller PCer fra noen av de mistenkte mennene med tanke på å finne spor eller bevis i saken. Dette har de også tidligere bekreftet overfor TV 2 Nyhetene.
I sitt faktaskriv kan det imidlertid tolkes som om de likevel har gjort både ransaking og beslag hos samtlige av mennene, bare ikke i denne saken.
- Til dette kan det opplyses at politiet i tidsrommet etter at overgrepene skal ha skjedd, har ransaket hos samtlige siktede - men da under mistanke om andre straffbare forhold- og tatt beslag i bl.a. mobiltelefoner uten at det ble gjort noen funn som har underbygget at de siktede har gjort seg skyldige i seksuelle overgrep, skriver Vestfold politidistrikt i sitt faktanotat.
Var det i tilknytning til oppbevaring av stjålet moped at ransakingen ble foretatt?
Var det i forbindelse med fyllekjøringen at beslagene ble gjort?
Om det sier faktanotatet ingenting.
Vestfold politdistrikt mener at de har gjort så godt de har kunnet i denne saken, hva mener du?
Permalink
Del med andreHøyesterett knaller til mot overgripere
Det er har lenge pågått en offentlig debatt, ikke minst her på TV 2, om seksuelle overgrep mot barn som etter manges mening straffes altfor lavt.
Strafferammen er i de groveste tilfellene på 21 år, men denne strafferammen brukes så og si aldri fullt ut.
Flere politikere har tatt til orde for at straffen må opp, og blant annet ligger det nå i forslaget til ny straffelov, en økning av minstestraffen for seksuelle overgrep mot barn fra to til tre år.
Alt dette er med på å drive straffen i retning av det som ser ut til å være mer i tråd med den alminnelige rettsoppfatning, altså hva du og jeg synes en som begår grove overgrep mot barn fortjener av fengselsstraff.
Men, noen av de viktigste signalene for hvor straffenivået bør ligge gis av Høyesterett. Ved at de velger å behandle en sak, og så sier tydlig fra i sin dom om hva de mener er riktig straff, legger premissene for straffeutmåling i alle tilsvarende saker i lang tid framover.
Nå har de tatt for seg seksuelle overgrep mot barn, og da med særlig blikk på overgrep som begås via nettet.
En 34 år gammel lærereassistent ble i desember 2007 dømt for over 50 tilfeller av seksuelle overgrep eller handlinger mot jenter helt ned i 11 års alder.
Han fikk fire års fengsel for å ha gjennomført samleie med to av jentene, og for å ha lurt de andre til å kle av seg og begå seksuelle handlinger som han filmet med webkamera og senere lagret på sin egen PC.
Han utga seg for å være en jevnaldrende gutt, og han fant jenter som av ulike grunner var spesielt sårbare.
Saken ble i Kristiansand tingrett aktorert av det nasjonale statsadvokatembedet, saken hadde grener over hele landet. Da mannen fikk straffen på fire år, anket ikke statsadvokaten straffeutmålingen, og dermed kunne de heller ikke be om høyere straff da saken ble behandlet i Agder lagmannsrett i 2008.
Mange som hadde vært borti saken, mente dette var særdeles defensiv holdning av statsadvokaten, man snakket om en av Norges største saker når det gjelder overgrep på nett, og dette kunne da ikke være mulig.
Da saken ble behandlet i lagmannsretten, valgte likevel retten å signalisere alvoret i saken ved å gå over aktors påstand om fire års fengsel, ganske uvanlig.
Straffeutmålingen ble anket inn til Høyesterett som nå altså har knallet til og sagt at mannen skal sone fem og et halvt år i fengsel for det han gjorde mot barna.
Mannen hadde tilstått deler av overgrepene og fikk dermed strafferabatt. Høyesterett mente at en passende straff, uten tilståelse hadde vært sju års fengsel.
Det mest interessante er at Høyesterett har vist at de har forstått hvor stor spredningsfaren er når noen først har fått tak i bilder av et barn i en fryktelig sårbar situasjon. De har forstått at dette er bilder som aldri forsvinner, men kan gjøre barna stor skade i lang, lang tid.
Det viktigste er at statsadvokater og dommere i tingretter og lagmannsretter rundt om i landet må forholde seg til denne dommen. Tydeligere kan det ikke sies, straffenivået skal opp.
Den vil bli brukt for alt det er verdt, den styrker rettsikkerheten for overgrepsutsatte barn, og den gir dem et helt klart signal fra høyeste hold om at de skal tas på alvor.
Viggo Kristiansen til journalistkonferanse?
Det er ikke noe nytt at vi journalister til tider er naive. Det er heller ikke nytt at man som journalist blir brukt av aktører som har klare motiv og føringer. Dessverre. Det man som journalist imidlertid alltid skal spørre seg om før man kaster seg over en sak, er nettopp hvilke motiv noen har for å stå fram med en sak, eller komme med saftige tips.
Advokat Sigurd Klomsæt er invitert til den regionale journalistkonferansen i Agder, Sommerkonferansen, for å snakke om sin tidligere annonserte gjenopptakelsesbegjæring på vegne av sin forholdsvis ferske klient Viggo Kristiansen. Kristiansen er dømt i to rettsinstanser for voldtekt og drap av Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen. Han fikk dent strengeste straffen vi har i Norge, 21 års forvaring.
Thomas Sommerseth, medlem av styret i Agder journalistlag og primus motor i årets Sommerkonferanse forteller meg at det er Klomsæt som har foreslått at Kristiansen skal søke permisjon fra sin forvaringsdom for å delta på konferansen. Videre, ifølge Sommerseth, skal Klomsæt levere gjenopptakelsesbegjæringen samme dag som konferansen starter.
Viggo Kristiansen har hele tiden hevdet sin uskyld, det er han i sin fulle rett til, uansett hvor støtende det måtte virke på andre. I retten, både i Kristiansand byrett og senere i Agder lagmannsrett, ble han imidlertid ikke trodd. I begge instanser anså man bevisene som gode nok til at han kunne dømmes. Det viktigste beviset mot Kristiansen var bestekompisen Jan Helge Andersens forklaring. Etter at det ble funnet fullstendig DNA på en av jentene fra Andersen, sprakk han i avhør og innrømmet alt. Det var han som for alvor trakk Kristiansen inn som medskyldig.
Baneheiasaken er blant de saker i Norge som har fått størst mediedekning. Selv fulgte jeg saken mer eller mindre fra leteaksjonen, til Kristiansen og Andersen fikk sine endelige dommer i Agder lagmannsrett.
Det gjorde også en rekke andre journalister, mange av dem med tilhørighet i Agder journalistlag som nå altså ønsker Kristiansen velkommen til sin konferanse. Der kan han på nytt hevde sin uskyld om han ønsker det.
Jeg kan ikke huske at noen av disse journalistene ropte justismord da Kristiansen ble dømt.
Viggo Kristiansen har en soleklar rett til å be gjenopptakelseskommisjonen om å se på saken hans, slik skal det være! Han har også rett til å be om ny advokat, og om den han mener best kan føre saken hans. Han har valgt Sigurd Klomsæt.
Da jeg fikk tips om at Kristiansen ønsket gjenopptakelse av saken sin tidligere i år, bad jeg Sigurd Klomsæt om en kommentar før vi la ut saken på Nyhetskanalen og TV 2.no. Han svarte meg aldri, men via en kollega som kjenner ham bedre, fikk vi svaret "ingen kommentar". Kort tid etter lå hele saken, med gjennomarbeidede intervjuer, ute på VG nett. Hvem som har tipset VG om at vi jobbet med saken, skal ikke jeg spekulere i.
I går var VG på nytt først ute. Denne gangen med saken om Kristiansens eventuelle deltakelse på Sommerkonferansen. Hvorfor?
Nå skal Klomsæt levere gjenopptakelsesbegjæringen samme dag som Sommerkonferansen starter. Tilfeldig?
Som journalist, det gjelder også ledelsen i Agder journalistlag, skal man alltid spørre seg, hvilke motiver har aktørene i en sak. I denne saken?
Men, det er vel heller tvilsomt om Kristiansen får fremstilling eller permisjon til å delta på konferansen. Selv om han etter loven kan få det, skal en slik vurdering være i tråd med folks rettsoppfatning, og det er vel neppe mange som mener det er på tide at han får slippe ut. Til det er nok sårene etter Baneheiadrapene for dype, spesielt for de pårørende som ikke ønsker å uttale seg i denne saken.
Har Agder journalistlag tenkt gjennom konsekvensene for disse, eller er man hodeløst forgapt i tanken på den oppmerksomheten og omtalen man vil få av konferansen hvis Kristiansen skulle få permisjon til å delta?
Det enkle er ofte det beste.
Riksadvokaten griper inn igjen
1
Lavmål i retten
5
